REBUS-metoden eller …Visste du at barn kan lære å lese ved hjelp av rebuser?

by on 12/24/2011

Hei! Det føles litt rart å skrive om noe annet enn jul akkurat nå, men min blogg forandrer seg etterhvert. Jeg innser at jeg ikke kan skrive BARE om to-treåringer, selv om jeg gjør det med stor glede!  icon smile REBUS metoden eller ...Visste du at barn kan lære å lese ved hjelp av rebuser? Jeg har bestemt meg for å dele mine kunnskaper og erfaringer om ulike metoder som faller innenfor «Early Learning»-feltet. Jeg har nå laget en ny kategori METODER  med underkategorier. Disse skal fylles ut etterhvert og jeg må jo starte et sted…

I dette innlegget vil jeg publisere min fagartikkel om REBUS-metoden som jeg skrev for ca. ett år siden. (NB! Fagartikler skrives etter bestemte regler og kan være litt tungvint å lese).

REBUS-metoden er en utradisjonell leseopplæringsmetode. Lev Shternberg som har utviklet denne metoden fraråder sterkt å bruke den med barn under 4 år.

Anbefalt alder: 4+ med følgende presisering:

 (NB!) Rebus-metoden kan også være en god test for å finne ut om det enkelte barnet er moden for lesing. Når barn starter med piktogramlesing og setter sammen bokstavkombinasjoner fra flere ord, er dette en god øvelse som trener både hukommelse og oppmerksomhet. Vi kan se tegn på at det er for tidlig for barnet å starte med piktogramlesing dersom barnet mangler oppmerksomhet og/eller hukommelse, barnet skjønner ikke hva ordets begynnelse er og lignende. Hvis det er for tidlig med piktogramlesing, er det i hvert fall for tidlig med vanlig fonem-bokstav-lesing.

rebus 244x300 REBUS metoden eller ...Visste du at barn kan lære å lese ved hjelp av rebuser?

DEN RUSSISKE REBUS-METODEN SOM TILLEGGSMETODE I LESEOPPLÆRINGEN. HVORFOR KAN DEN VÆRE MER EFFEKTIV FOR BARN SOM HAR VANSKER MED FONOLOGISK SYNTESE ENN TRADISJONELLE LESEOPPLÆRINGSMETODER?

INNLEDNING

Jeg har valgt å skrive om den russiske rebus-metoden fordi den skiller seg fra alle andre tradisjonelle metoder i leseopplæringen. De fleste barn som lærer å lese har vansker med å forstå abstrakte begreper som bokstaver og fonemer. Rebus-metoden motiverer til lesing gjennom lek og gir barna mulighet til å lære å lese uten å forholde seg til voksnes abstrakte forklaringer. Jeg vil nedenfor beskrive metoden ut fra russiske litteraturkilder, først og fremst tilgjengelig informasjon på utviklerens egen nettside (Se litteraturliste nedenfor). Dette innebærer en oversettelse fra russisk til norsk med tilpasning av metoden for det norske språket. Jeg vil presisere at jeg ser bort fra fonetiske aspekter, fordi det ligger utenfor mitt kompetansefelt å uttale meg om norsk, russisk og tysk fonetikk. I denne artikkelen setter jeg ikke som mål å utvikle en fullstendig norsk variant av rebus-metoden. Målet mitt er å presentere metoden og finne ut om det er grunn til å tro at den kan være mer effektiv for barn som sliter med fonologisk syntese enn tradisjonelle leseopplæringsmetoder. Jeg vil også bemerke at rebus-metoden i utgangspunktet er ment som tilleggsmetode i leseopplæringen, med andre ord forutsettes det at elever fortsetter leseutviklingen ved hjelp av andre metoder.

 BESKRIVELSE AV REBUS-METODEN

Rebus-metoden ble i utgangspunktet utviklet som en muntlig lek av den russiske pedagogen Lev Shternberg.  Han brukte denne leken i sine timer og ble overrasket over at leseopplæringen endret seg til en spennende og lett prosess som alle barna engasjerte seg i. Til å begynne med lærte de å lese enkelte ord ved hjelp av stavelse-piktogrammer. Helt fra starten var fokuset på at barna lærte å forstå det de leser.

Denne leken har bare to regler. Forutsetningen er at barn verken kan bokstaver eller lese, derfor kan de bare konsentrere seg om ord og lyder som uttales muntlig. Den første regelen er å kunne skille ut ordets første lydkombinasjon, for eksempel, MA i maske (ikke lyden m og heller ikke stavelse mas). Lærerens oppgave på dette stadiet er å si høyt, tydelig og rytmisk flere eksempler: mamma –> MA, palme –>PA, gaffel –> GA, katt –> KA, teppe –> TE, vegg –> VE, bok –> BO, robot –> RO og så videre. Etterhvert gjør læreren en liten pause, og barna forstår at de er blitt invitert til å delta i denne leken. Læreren fortsetter uten å vente på svar med flere eksempler. Lev Shternberg bemerker spesielt at de fleste barn elsker å leke med navn på dette stadiet: Kari –> KA, Georg –> GE, Daniel –> DA, Maren –> MA, Emil –> E og så videre. Læreren bør unngå unødige forklaringer. Barna lærer her ingen teoretiske begreper men de forstår prinsippet uproblematisk allerede etter to til fem minutter med eksempler. Når barna har forstått den første regelen kan man komme videre.

Den andre regelen er å høre på flere ord, skille deres første lydkombinasjoner, sette dem sammen i det nye ordet og forstå det nye ordet. Det trenges ingen forklaringer. Læreren må bare fortsette å snakke høyt, tydelig og rytmisk, for eksempel: robot – sebra –> RO-SE, løk – vegg –> LØ-VE, gate – veske –> GA-VE, sol – farge –> SO-FA, gave – teppe –> GA-TE og så videre. Det praktiske arbeidet med barn viser at de husker og løser slike oppgaver lett. Man kan utvide opp til fire ord, for eksempel pynt – radio – mine – dekk –> PY-RA-MI-DE. Lev Shternberg skriver at stort sett alle barn i seksårsalderen har vansker med å løse fire ords-oppgaver. Barn glemmer det første ordet, prøver å gjette det siste ordet og lignende. Vi kan lette barns oppgave ved å gi dem den grafiske støtten – et kort som viser bilder av de nevnte ordene. På dette nivået begynner «den ekte lesingen». Etterhvert blir kortene mer avansert og inkluderer noen konsonanter, bokstavkombinasjoner og/eller stavelser.

rebus 21 REBUS metoden eller ...Visste du at barn kan lære å lese ved hjelp av rebuser?

rebus metoden2 REBUS metoden eller ...Visste du at barn kan lære å lese ved hjelp av rebuser?

Undervisningsmateriellet for den originale rebus-metoden på russisk omfatter:

  1. Arbeidsboka “Rebus-metoden” med 33 leksjoner som inneholder totalt 315 ord. Disse ordene repeteres i arbeidsboka flere ganger. De kan leses som piktogrammer og vanlig med bokstaver.
  2. Den artikulatoriske tabellen som viser lydkombinasjoner strukturert i en bestemt rekkefølge. Denne tabellen brukes til artikulatorisk og rytmisk trening. Det at elever lærer å lese bokstavkombinasjoner er en positiv sideeffekt ved denne treningen.
  3. Ord-kort. Ett sett med kort som viser 456 ord. Ordene er skrevet med piktogrammer på den ene siden og med bokstaver på den andre. Disse kortene er ment til å brukes i diverse språklek som går på utvikling av leseferdigheter.
  4. Online-spill som tar i bruk både visuelle, auditive og taktile sanser for lesetrening.

Lev Shternberg har også utviklet den tyske varianten av metoden. For å illustrere innholdet i undervisningsmateriellet har jeg valgt å bruke utdrag fra den tyske varianten:

  1. Utdrag fra den tyske arbeidsboka “Piktogramm-Methode”:06 Seite 711x1024 REBUS metoden eller ...Visste du at barn kan lære å lese ved hjelp av rebuser?07 Seite1 711x1024 REBUS metoden eller ...Visste du at barn kan lære å lese ved hjelp av rebuser?27 Seite 698x1024 REBUS metoden eller ...Visste du at barn kan lære å lese ved hjelp av rebuser?28 Seite 711x1024 REBUS metoden eller ...Visste du at barn kan lære å lese ved hjelp av rebuser?
  2. De artikulatoriske tabellene i to versjoner: kort og fullstendig:Tabelle Buchstaben A4 1024x454 REBUS metoden eller ...Visste du at barn kan lære å lese ved hjelp av rebuser?Tabelle Diftongen A4 1024x701 REBUS metoden eller ...Visste du at barn kan lære å lese ved hjelp av rebuser?
  3. Utdrag fra leseheftet “Lesen und verstehen”:

rebushefte 731x1024 REBUS metoden eller ...Visste du at barn kan lære å lese ved hjelp av rebuser?

TEORIEN BAK METODEN

Veien til lesing ved bruk av tradisjonelle leseopplæringsmetoder går gjennom stadium når barnet oppdager og forstår at “bokstavene representerer språklyder som skal trekkes sammen og bli til ord. Dette er en lyd-for-lyd-lesing” (Høigård 2006:270). Da har barnet funnet brua mellom fonem og grafem (språklyd og bokstav), med andre ord har barnet forstått det alfabetiske prinsippet eller, som vi sier, har knekt skriftkoden. Kort oppsummert, for å løse skriftkoden må barnet ha en funksjonell bokstavkunnskap og en teknikk for sammentrekningen (den fonologiske syntesen) (Høigård 2006). “Denne teknikken får de fleste barn nesten umerkelig når de deltar aktivt i samspillet rundt tekstskaping. Enkelte barn ser likevel ut til å trenge litt ekstra veiledning i sjølve syntesen”(Høigård 2006:270). Det er først og fremst barna som har vansker med fonologisk syntese, rebus-metoden kan være en god hjelp for. Nedenfor vil jeg prøve å finne ut hvorfor.

Den tradisjonelle tilnærmingen til lesing innebærer at barnet blant annet må forstå det abstrakte fonembegrepet som likestilles med ordet lyd i dagligtalen. Ifølge Lev Shternberg blir barna forvirret av dette, og han påstår at “i dagens skole får barn tilbud om å arbeide med abstraksjoner, bokstaver og fonemer, istedenfor å jobbe med reelle konkrete språklyder. Barn, som ikke kan lese, har vansker med å forstå betinget karakter av disse abstraksjonene».

Hovedidéen som ligger til grunn for metoden går på å forstå forskjellen mellom et fonem og en reell språklyd. Lev Shternberg refererer blant annet til definisjonen av fonemet i det store sovjetiske leksikon (noe som var naturlig å gjøre siden det var Sovjet-tid da han startet å eksperimentere med “reelle språklyder”-idéen) og bemerker at likestillingen av fonemet med språklyden er i strid med fonemdefinisjoner gitt av klassiske språkforskere som Baudouin de Courtenay, Leonard Bloomfield, W. Twaddell, Roman Jakobson og flere. Han skriver mye om forveksling av begrepene bokstav, fonem og lyd i den teoretiske begrunnelsen for rebus-metoden på sin nettside. Jeg finner det unødvendig å beskrive denne detaljert i denne artikkelen, fordi dette går på lydkarakteristikk, lydens egenskaper og andre fonetiske aspekter i det russiske språket. Likevel har jeg prøvd å undersøke i norsk faglitteratur om diskusjonen om fonemets natur også er aktuell for det norske språket. Det er tre ulike syn på hva et fonem er (Bråten 1996). Det er interessant å merke seg de to ytterpunktene i denne diskusjonen. Det ene er at fonemene er “akustiske enheter som fungerer under persepsjon og produksjon av tale” (Bråten 1996:148). De er reelle enheter som er konkret til stedet i talen. Det andre ytterpunktet er inntatt av den nordiske leseforskeren Vebjørn Skjelfjord som sier at fonemene er “rene konstruksjoner som er oppfunnet i forbindelse med etableringen av alfabetiske skriftspråk” (Bråten 1996:149). Hans standpunkt er godt oppsummert av Jorun Høier Kjølaas:

Skjelfjord sier at fonemet er en abstrakt enhet som ikke eksisterer i talen. I talen eksisterer bare en overlappende strøm av foner. Barnet som skal lære å lese, må derfor lære fonemanalysen fra bunnen av. Barnet har ingen fonem i talespråket som det bare kan koble bokstavtegn til. Å analysere tale i fonemer vil da være en svært komplisert prosess. For å lære å lese må barnet:

  – dele talen opp i tidsrekkefølge  

  – finne ut hvordan en skal dele inn de ulike lydenhetene, ”konstruere” fonemene på bakgrunn av den kontinuerlige lydstrømmen.      

Ifølge Skjelfjord er det stavelser, morfemer og ord som er de naturlige enhetene. Fonemet er konstruert ut fra alfabetisk tenkning. Fonemet er ut fra dette en språklig enhet, men ikke en akustisk/artikulatorisk enhet. Å lære å lese blir da å tillegge talen den samme abstrakte strukturen som skriftspråket har. (KILDE: Se litteraturliste nedenfor)          

Skjelfjord hevder at “spørsmålet om fonemenes status i talen er av vesentlig betydning for forståelsen av lesevansker” (Bråten 1996:159). Dette synspunktet har mye til felles med Lev Shternbergs forslag om å jobbe med reelle språklyder når barn lærer å lese. Forskjellen er at Skjelfjord betrakter stavelser, morfemer og ord som “primærenheter i talepersepsjon og taleproduksjon” (Bråten 1996:151), mens Lev Shternberg går bort fra fonemene til det han kaller “den ekte lyden”. Han foreslår å praktisere «den ekte lydanalysen», for eksempel:

-stol har tre «ekte lyder»: S, TO, L
-katt har to «ekte lyder»: KA, T
-maske har tre «ekte lyder»: MA, S, KE, og så videre.

“Den ekte lyden”-begrepet er et resultat av hans oppsummering av typiske feil som barn gjør ved artikulatoriske analyser. Han har funnet ut at de fleste barn oppfatter og hører lyder annerledes enn vi forventer at de skal gjøre ut fra vårt teoretiske fonembegrep. For eksempel er det naturlig for barn å svare at ordet mamma starter med lyden MA. Når læreren forklarer at mamma og mor starter med den samme lyden M og at vi må legge til lyder A og O for å få MA og MO, blir dette altfor abstrakt for barnet. Absurditeten i denne prosessen er godt beskrevet allerede i 1978 i to artikler av L.E. Zhurova “Barns fonematisk hørsel og evne til å utføre artikulatoriske analyser” og “Om artikulatoriske analysers betydning i leseopplæringen”. Zhurova skriver om vansker som barn møter når de utfører artikulatoriske analyser, for eksempel at kombinasjonen “konsonant + vokal” er udelelig i barns lydoppfatning. Eksperimenter utført av Zhurova viser blant annet at fonemets lydegenskaper og fonemets posisjon i ordet er avgjørende for barns evne til å skille det ut. Zhurova konkluderer med at en langsom og overdreven artikulasjon er unaturlig for barn og at barn har behov i spesiell opplæring i hvordan de skal utføre artikulatoriske analyser (Zhurova 1978). I Norge har Vebjørn Skjelfjord kommet til tilnærmet like konklusjoner (Bråten 1996).  Lev Shternberg foreslår å ta utgangspunkt i hvordan barn hører “reelle lyder», det vil si å bli enig med barnet i at, for eksempel, ordet mamma starter med MA og forklare at MA består av bokstaver M og A. Kort oppsummert startet rebus-metoden med følgende idéer:

- Barn har vansker med å oppfatte at sammenkoblingen av, for eksempel, M og A blir til MA.

- Dersom MA hadde vært skrevet med ett grafem, skulle det vært lett for barn å lese det.

- Bokstavkombinasjoner av typen MA er mange flere enn antall bokstaver. Det er vanskelig for barn å lære dem.

- Dersom disse grafemene av typen MA hadde utseende som kjente bilder, skulle det vært lett  for barn å lære dem (Shternberg, Lev (2010.12.09),  Fonemets natur, tilgjengelig via e-post*).

Vi ser at ved en slik tilnærming:

- kan barn stole på sin naturlige hørsel og lydoppfatning.

- blir barn ikke forklart teoretiske begrep (fonem, bokstav, lyd, stavelse og lignende) som er altfor abstrakte for dem uten at det hindrer dem i å begynne å lese.

- blir barn vist grafemer og fortalt hvordan disse grafemene uttales. Grafemene (MA, MO, MU og lignende) blir ikke delt i “udelelige” lyder (M, A, O, U). Mye tyder på at for barn som har vansker med fonologisk syntese er dette det mest kritiske punktet.

- lærer barn bokstavkombinasjoner i en lek som bidrar til at de mest sannsynlig vil like leseprosessen fra den første leseopplæringstimen. Dessuten er det et stort fokus på forståelsen av det barn leser.

KONKLUSJON

I denne artikkelen har jeg prøvd å finne ut om den russiske rebus-metoden kan være mer effektiv enn tradisjonelle leseopplæringsmetoder for barn som sliter med fonologisk syntese. Jeg har vist at dette kan være tilfelle fordi barn ikke blir tvunget til å jobbe med abstraksjoner som fonemer. I tillegg har metoden en rekke andre fordeler sammenlignet med tradisjonelle metoder. Til slutt vil jeg presisere at til tross for at metoden synes å være veldig innovativ, bygger den på de samme prinsippene som tradisjonelle leseopplæringsmetoder (analyse og syntese): barn lærer å dele ord i lyder og sette dem sammen igjen i ord. Lev Shternberg foreslår på ingen måte å gå bort fra den tradisjonelle fonem-bokstav-analysen, men han poengterer at dette må gjøres etter at barn har lært å lese og har utviklet bokstavforståelsen. Han trekker paralleller mellom det å lære å lese og det å lære å gå eller å snakke. Ingen forklarer barnet om tyngdeloven eller gravitasjon når barnet begynner å gå. Ingen forteller om verb, substantiver, prefikser, suffikser og lignende, når barn lærer å snakke. På samme måte må barnet først lære skriftspråket for deretter å analysere teoretisk.

 LITTERATURLISTE

Høigård, A. (2006): Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget.

Wold, A.H. (red.)(1996): Skriftspråkutvikling. Cappelen Akademiske Forlag:
- Bråten, I.: Om fonemets betydning i skriftspråklæringen.

Zhurova L.E. (Журова, Л.Е.) (1978): Обучение грамоте в детском саду. Москва: Педагогика.

Shternberg, Lev (2010.12.09), Fonemets natur, tilgjengelig via e-post*

Shternberg, Lev: (lest 05.12.2010), Shternbergs russiske nettside [online]. URL*

Shternberg, Lev: (lest 16.12.2010), Online-spill [online]. URL*

Shternberg, Lev: (lest 05.12.2010), Den teoretiske begrunnelsen for rebus-metoden [online]. URL*

Shternberg, Lev: (lest 16.12.2010), Rebus-metoden [online]. URL*

Shternberg, Lev: (lest 17.12.2010), Video fra 1996: Rebus-metoden i praksis [online]. URL*

Høier Kjølaas, Jorun: (lest 12.12.2010), Fonologi [online]. URL*

En artikkel i det store sovjetiske leksikon: (lest 09.12.2010), Fonemet [online]. URL*

____________________________________________________________________________

* Jeg har fjernet disse nettadressene for å ikke overbelaste bloggen med eksterne linker. Om noen trenger disse nettadressene, skriv til meg via kontaktsiden.

P.S. Dersom noen er interessert i å se hvordan metoden fungerer i praksis (leseopplæring i barnehage), finnes det en video på Youtube. Riktignok er denne videoen på russisk og er av veldig dårlig kvalitet , men for spesielt interesserte: kopier og lim inn og søk på Youtube på:  Ребус-метод Штернберга (Минск, 1996 год)

 

 

DSBs MAMMA

P.P.S. Likte du innlegget ovenfor? Jeg anbefaler deg å abonnere på å motta nye innlegg direkte til din e-post for å ikke gå glipp av nye idéer, aktiviteter, lek og andre nyheter.

Kommentarer fra Facebook:

{ 2 comments… read them below or add one }

Katja april 6, 2013, kl. 15:26

Veldig interessant innlegg, jeg visste ikke at det kalles for russiske rebus-metoden. Gleder meg til å prøve

Svar

DSBs MAMMA april 6, 2013, kl. 22:27

Katja, sjekk den russiske nettsiden til Lev Shternberg – der finner du også online-lesespill (kjenner barn som liker dette spillet :) )

Svar

Leave a Comment

Previous post:

Next post: