BBCs dokumentarserie «Legendariske kvinner». Fikk ikke med deg serien om Maria Montessori? Se her!

by on 03/21/2012

Hun revolusjonerte barnas utdanning. Maria Montessori omskapte klasserom over hele verden og ble én av tidenes mest kjente pedagoger. Men hun var mye mer enn bare lærer for barna. Hun var blant Europas første kvinnelige leger. Hun var universitetslærer og gikk i bresjen for kvinners rettigheter. Bak suksessen lå det en langvarig kamp. Hun måtte kjempe for sin rett til utdanning. Hun ble tvunget til å gi fra seg sønnen da hun nektet å gifte seg. Hun kom i konflikt med Mussolini. Arbeidet hennes var ødelagt av Hitler, og fascismen drev henne på flukt. Hun forlot hjemlandet for å bli verdensborger og arbeidet for fred og omveltningene i pedagogikken som fikk hennes navn. Pedagogikken hennes har spredt seg til hele verden.

-Hun innså at om man gjennom utdanning kunne skape trygge, uavhengige, fordomsfrie og begavede barn, ville de bli trygge, fordomsfrie og uavhengige voksne. Mennesker som kunne forbedre samfunnet.

Maria Montessori pengesedler BBCs dokumentarserie Legendariske kvinner. Fikk ikke med deg serien om Maria Montessori? Se her!

Kjære lesere! Dette innlegget ligner ikke på noen andre innlegg. Jeg ser meget sjelden på TV, så jeg visste rett o g slett ikke om en flott dokumentarserie «Legendariske kvinner» som sendes av NRK 2. Denne fredagen ble jeg tipset om et program om Maria Montessori.

Jeg tok opp denne serien icon smile BBCs dokumentarserie Legendariske kvinner. Fikk ikke med deg serien om Maria Montessori? Se her! Etter å ha sett denne filmen, fikk jeg en idé om å gjengi filmens manus for alle som ikke fikk med seg denne dokumentaren.

For dere som ikke har sett filmen…NB! Den gode nyheten er at filmen er fortsatt tilgjengelig på NRK2 Nett-TV til 23.03.2012 (kun i Norge)!

For dere som vil lese dette innlegget etter 23.03.2012…Den andre gode nyheten er at jeg har skrevet filmens manus nedenfor icon smile BBCs dokumentarserie Legendariske kvinner. Fikk ikke med deg serien om Maria Montessori? Se her! M.a.o. dette innlegget er for dere som ikke har sett filmen, men vil gjerne vite mer om Maria Montessori icon smile BBCs dokumentarserie Legendariske kvinner. Fikk ikke med deg serien om Maria Montessori? Se her! Jeg skriver hele innlegget som sitat siden det ikke er meg som har skrevet teksten icon smile BBCs dokumentarserie Legendariske kvinner. Fikk ikke med deg serien om Maria Montessori? Se her! Innlegget er illustrert med bilder fra Google (stort sett, fra russiske nettsteder) som resultat av søket på «Maria Montessori».

LEGENDARISKE KVINNER: MARIA MONTESSORI (sendt av NRK2 16.03.2012)

Kvinnen som skulle endre utdanningen ble født i Ancona (Italia) i 1870. Moren Renilde var intelligent og liberal. Hun kom fra en akademikerfamilie. Hun innprentet datteren med troen at kvinner kunne skape noe på egen hånd.  Marias far Alessandro var sosialt mer konservativ enn kona. Han hadde tjent som offiser i den italienske uavhengighetskampen. Han var blitt minister i regjeringen i den ferske nasjonen Italia.

I 1875 tok Alessandro med familien til hovedstaden i den nye Italia. Der skulle Maria begynne på skolen. De romerske skolene var skitne og bød på et lite inspirerende læringsmiljø. Lærerne stod foran klassen og foreleste for de små barna. Jentene skulle lære seg ferdigheter som gjorde dem til gode koner og mødre. Maria hadde sterk vilje og var opptatt av matematikk og naturvitenskap. Det var en helt annen fremtid hun så for seg.

Lynne Lawrence fra Association Montessori Internationale:

-          Det sies at hun var veslevoksen. Hun var i hvert fall et nysgjerrig og interessert barn. Det hun ville, var vel  å oppleve ting med lidenskap.

Hun var frimodig og selvsikker. Hun ville gå på en fagskole for å lære realfag. Slikt var ellers forbeholdt gutter.

Lynne Lawrence fra Association Montessori Internationale:

-Hun var opptatt av å velge annerledes. Hun ville ikke bli lærer, men ingeniør. De var bare to jenter på denne skolen. Man må nesten anta at hun var en alternativ sjel!

Faren motsatte seg strekt studievalget. Da hadde det vært bedre om hun ble lærer, men kvinnen som senere skulle endre hele utdanningssystemet, nektet plent.  «Alt, bare ikke lærer!», – utbrøt hun. Dette var det første av mange sammenstøt mellom Alessandro og datteren.

De gode studioresultatene hennes sikret opptak ved medisinstudiet i Roma. Det var litt av en bragd for en kvinne i Italia.

Dr. Mary Parker fra University of London:

-Det var svært uvanlig at kvinner tok universitetsutdannelse i Europa da. Noen få var det, men de studerte gjerne humaniora med tanke på å bli lærere. Å studere medisin gjorde Maria Montessori til noe nokså enestående.

I 1890 var det kun 132 kvinnelige universitetsstudenter i Italia. Universitetet var forbeholdt men, og intet sted var det tydeligere enn på medisinstudiet. At en kvinne skulle bli lege, var ikke bare uverdig. Det nærmet seg det perverse. Maria ble snart klar over hvilket fiendtlig miljø hun kom inn i.

Carolina Montessori – oldebarn:

-Ifølge enkelte professorer hadde kvinner mindre hjerne og kunne derfor ikke studere. Det var best om de ble hjemme. Hun gjorde alt hun maktet for å vise at det ikke var slik.

Som kvinne måtte hun følges til forelesningene av faren. Trass i sine forbehold fulgte han henne. Noe annet hadde vært upassende. Hun slapp ikke inn i forelesningssalen før alle de mannlige studentene var på plass. De la ikke skjul på sin forakt for denne uforskammede kvinnen.

Lynne Lawrence fra Association Montessori Internationale:

- De nektet å snakke med henne og mente at hun brakte legestanden i vanry. De satte seg slik at de kunne sparke henne og vippe på stolen hennes. Eller de prøvde å hindre at hun så noe.

For de mannlige studentene var hennes tilstedeværelse under disseksjon utenkelig. Tross alt var likene nakne.

Lynne Lawrence fra Association Montessori Internationale:

-Det ble betraktet som upassende at en kvinne gjorde slikt med menn til stede. Derfor måtte hun ta det på egenhånd etter stengetid på likhuset. Det finnes bevart brev der hun skriver at det var like før hun ga opp.

«En stor last tynget meg. Skjelettet, hodeskallen og de organene…Alt jeg brød meg om var visst utenfor det rommet»

På vei hjem bestemte hun seg for å gi opp. Men idet hun gikk forbi de mange tiggerne, opplevde hun et nådens øyeblikk. Hun så et lite barn som lekte med en rød papirbit. Barnet var uskodd og lutfattig, men fullstendig oppslukt av papiret. Noe ved denne enkle handlingen traff ett eller annet langt inne i Maria. Kanskje var det barnets evne til konsentrasjon trass i all dets ulykke? Eller så hun et uforløst læringspotensial? Maria visste ikke selv hva som gjorde denne scenen så inspirerende, men hun følte at «vi mennesker må også ha et kall vi ikke er klar over».

Maria fortsatte studiene med full kraft. Plaget de mannlige studentene henne, gjorde det henne bare sterkere: «Bare blås bort, mine venner. Jo sterkere dere blåser, desto høyere opp kommer jeg».

I 1896 ble Maria uteksaminert som første kvinnelige lege fra sitt lærested. Hun ble en av landets første kvinnelige leger. Faren skjønte hvilken bemerkelsesverdig kvinne det er blitt av datteren hans.ung Maria Montessori1 BBCs dokumentarserie Legendariske kvinner. Fikk ikke med deg serien om Maria Montessori? Se her!

Inderligheten hun la for dagen under studiene, fulgte henne i yrkeslivet. Snart fikk hun utgitt forskningsartikler. Hun fikk egen praksis og egen assistent ved San Giovanni-sykehuset.

Så vendte hun entusiasmen mot andre emner. Kvinnesaken. Over hele Europa var kvinner utelukket fra valg – fra å stille til valg og endog eiendomsrett. De var lei av å være annenrangs borgere.

Dels komisk, dels heroisk – suffragettene kjemper for stemmerett: «Det neste blir vel at de røyker!», – tenker mennene. Også i Italia vokste det frem en bevegelse som ville utfordre menns autoritet. I England var Millicent Fawcett blitt leder for suffragettene – bevegelsen som skulle inspirere Emmeline Pankhurst. Kvinner krevde å bli hørt. Det ble holdt flere kongresser der foregangskvinner ble bedt om å tale. Blant dem var også den 26-årige Maria Montessori.

Dr. Mary Parker fra University of London:

-Selvfølgelig var hun feminist. Ellers hadde hun ikke kommet noen vei. Hun måtte kjempe helt fra hun var liten. Da hun så at det hjalp, støttet hun andre kvinner.

Maria var blitt foreleser ved Universitetet i Roma. Hun utsatte seg for strid ved å lære kvinner om reproduktiv helse. I tillegg ble hun nestleder for en suffragette-gruppe. Hun ble bedt om å tale ved en kongress i Berlin. I talen forsvarte hun arbeiderkvinnenes sak.

«Jeg skal av hele min kraft kjempe for prinsippet om likelønn».

«Lønnen til kvinnelige og mannlige arbeidere må være på samme nivå».

Lynne Lawrence fra Association Montessori Internationale:

-Hun var kjent for å være veltalende, og hun talte ofte uten manus. Hun var lidenskapelig, samtidig som hun var nøye med å ta seg godt ut. Hun gjorde seg ikke mindre feminin, faktisk var hun ekstremt velkledd. Hun hadde litt av et øye for stil og mote.

pen kledd Maria Montessori BBCs dokumentarserie Legendariske kvinner. Fikk ikke med deg serien om Maria Montessori? Se her!

En journalist mente hun forente en kvinnes ynde med en manns styrke. Slike kommentarer oppfattet Maria som fjollete. Hun skrev til faren: « Avisene skriver om meg, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg skal aldri mer avbildes i avisen. Ingen skal skrive poetisk om min påståtte ynde. Jeg har alvorlige hensikter».

Da hun vendte tilbake til Roma, skjønte hun hvor det var behov for alvorlige hensikter. Hun begynte å arbeide ved universitetets psykiatriske klinikk. Arbeidet omfattet også besøk ved sinnssykeasylene. Her møtte hun barn med alvorlige lærevansker. De ble kategorisert som idioter.

Dr. Mary Parker fra University of London:

-Nå er det vanskelig å forestille seg hvor ille forholdene var ved asylene. Det var total mangel på hengivenhet og stimulans. Nærmest kommer vi vel i de rumenske barnehjemmene på 1980-tallet.

I likhet med foreldreløse i Romania, var barna i Romas asyler dømt til et liv i elendighet. Maria var forferdet over forholdene. Noe måtte gjøres! «Disse uheldige vesenene må tilbake til menneskesamfunnet! De må få sin selvstendige plass i den siviliserte verden! Verdighet må bli oppnåelig for dem». Maria mente de hadde potensial som var mulig å forløse.

Hun fikk en lederstilling ved en ny skole som skulle ivareta utdannelsen til de mentalt tilbakestående. Den andre lederen ved skolen var den unge legen Giuseppe Montessano. Sammen vurderte de hvordan man kunne forandre asylbarnas tilværelse.

Lynne Lawrence fra Association Montessori Internationale:

-Hun hadde orientert seg bredt i litteraturen om barn med spesielle behov og om pedagogikk generelt. Hun ville få med seg den nyeste forskningen.

Hele dagen tilbrakte Maria og Montessano med barna. De observerte dem, også gjennom samspill og tilbød dem enkle ting å leke med.

Lynne Lawrence fra Association Montessori Internationale:

- Hun fikk snekkere til å lage noe som appellerte til barnas sanser. Kunne sanseinntrykk forandre eller påvirke hvordan hjernen fungerte?

Den nye tilnærmingen fikk dramatiske resultater.

Lynne Lawrence fra Association Montessori Internationale:

-Hun så at ikke alle barn ble stående på det nivået man antok at de hørte hjemme. Faktisk gjorde de store fremskritt. Hun var så modig at hun meldte enkelte av dem opp til offentlig eksamen. Uten å informere at de faktisk kom fra asylet.

Mot alle odds klarte noen av barna disse prøvene. Enkelte fikk bedre karakter enn landsgjennomsnittet. Italia lovpriste legene Montessano og Montessori. De hadde lyktes med å utdanne de antatt uutdannelige. Forskeren Maria var ikke forundret over hva hun hadde fått til. Isteden var hun sjokket over resultatene til elevene som ikke hadde spesielle behov.

Lynne Lawrence fra Association Montessori Internationale:

-Hun var sjokket over at barna hun arbeidet med, som åpenbart ikke hadde alle sansene i behold, kunne klare det samme som friske barn. Om barn med slike mangler klarte det, hva i all verden er det da med utdanningen til barn som har alle sanser i behold?

I 1901 tok Maria i en alder av 30 år den kolossale beslutningen – å forlate skolen til å vie seg til utdanningen til alle barn i Italia. Men uten at verden var kjent med det, skjedde dramatiske ting i privatlivet og. Kun de nærmeste vennene visste det. Maria og Giuseppe Montessano var blitt kjærester.

Lynne Lawrence fra Association Montessori Internationale:

-I våre dager ville vi vel kalt det et moderne forhold. De var enige om at dersom de skulle arbeide videre, det gjaldt særlig henne, måtte de ha et åpent forhold uten å være gift.

Ellers måtte Dr. Montessori bli fru Montessano. Den gangen måtte gifte kvinner i Italia oppgi arbeidet.

Carolina Montessori – oldebarn:

-Gifte kvinner kunne ikke arbeide. Deres oppgave var å føde og oppfostre barn. Jeg tror ikke hun ville gifte seg. Hun var en veldig bestemt type. Hadde hun ønsket å gifte seg, hadde hun nok gjort det!

I 1897, i alderen av 26 år, ble Maria gravid. En ugift mor var ikke noe mindre enn en skandale i Italia på den tiden. Maria risikerte sosial fordømmelse om hun fortsatt motsatte seg ekteskap. Da lille Mario ble født, tok hun den vonde beslutningen å ikke beholde ham.

Carolina Montessori – oldebarn:

-De sendte ham på landet til en bondefamilie. Der ble han fostret opp. Hun kunne ikke beholde ham hos seg. Det lot seg ikke gjøre da.

Det var et skjebnens lune. Kvinnen som elsket og respekterte barn, ble en fjern skikkelse for sin egen sønn. Hun besøkte ham i oppveksten, men avslørte aldri hvem hun var.

Montessano og Maria avtalte at om de ikke skulle gifte seg med hverandre, skulle de heller ikke gifte seg med noen andre.

Carolina Montessori – oldebarn:

-Men i 1901 giftet Montessano seg med en annen. Det såret nok Maria Montessori så mye at hun forlot skolen og arbeidet og begynte å studere igjen.

Maria tilga aldri Montessano. Isteden viet hun seg til arbeidet med voldsom glød. Hun hadde passert 30, men fortsatte å praktisere som lege og foreleser. Hun ble dessuten student i antropologi og psykologi. Etter bare tre år ble hun professor i antropologi.

Hun fortsatte å studere barns utvikling. Barn måtte unnslippe sosial urettferdighet ved hjelp av en helt ny tilnærming til pedagogikk.

I 1906 bød det seg omsider en mulighet til å få prøvd ut teoriene om utdannelse.

I San Lorenzo-slummen i Roma skulle et prosjekt fornye de fattiges boliger. De barna som var for små for skolegang skjemte de oppussede husene. Maria tok ansvar for et prosjekt som skulle se til barna. Hun kalte det «casa dei bambini» – barnas hus. Montessori barnehage BBCs dokumentarserie Legendariske kvinner. Fikk ikke med deg serien om Maria Montessori? Se her!

casa di bambini BBCs dokumentarserie Legendariske kvinner. Fikk ikke med deg serien om Maria Montessori? Se her!

Der brukte hun teoriene fra tiden på asylet. Metodene hadde hun videreutviklet.

Dr. Mary Parker fra University of London:

-Før den tid ble barn betraktet som tomme. De måtte fylles med kunnskap. Kunnskap måtte fylles på, det var bare for ungene å sitte stille og ta imot. Maria Montessori la merke til at barn lærte på en helt annen måte. De søkte kunnskap spontant, utforsket og skapte…Selv hos små barn ser vi spontanitet. Mye av det som skjedde på skolen, motvirket faktisk dette. Det hemmet barn.

Dersom alt lå til rette, mente hun, ville barna velge arbeid fremfor lediggang.

Lori Woellhaf, hovedlærer i Montessori Childrens House:

-Det hun oppdaget for mange år siden bekreftes i våre dager. Barn lærer mest av egen aktivitet. De lærer mest når de er aktive og utforskende. Dette klarte hun å realisere.

Dette var et forskningsprosjekt. Det hun merket seg i San Lorenzo ble grunnlaget for Montessoriutdanningen. Hun skapte et læringsmiljø som skilte seg helt fra andre skoler i Italia.

Lynne Lawrence fra Association Montessori Internationale:

-Hun skapte det vi tar som en selvfølge nå. Selvfølgelig skal barna sitte på stoler i riktig størrelse og ha bord de sitter ved. Selvfølgelig skal de få bevege seg eller få noe å drive med på gulvet. Alt dette skjedde fordi Maria Montessori så at det var praktisk gjennomførbart.

Hun så hvordan de brukte materialene. Tidligere rabagaster trivdes med å lære. De arbeidet for arbeidets skyld og gikk helt opp i oppgavene sine. En 4-åring ble helt oppslukt. Selv da Maria ba de andre om å bråke og herje alt de orket, lot ikke barnet seg avlede. Maria løftet henne bort, men jenta bare fortsatte med arbeidet sitt.

Maria iakttok også at barn har en iboende kjærlighet til orden.

Lori Woellhaf, hovedlærer i Montessori Childrens House:

-Foreldre sier stadig at barna ikke vil rydde hjemme. Men det liker de faktisk kjempegodt. De liker å rydde ting på plass, så andre kan bruke det. Mot slutten av dagen tar de ofte initiativ til selv å gå rundt for å rydde opp. De er opptatt av omgivelsene og fellesskapet.  

Hun lærte dem enkle handlinger for å holde seg ren, f.eks. å pusse nesen. Det var det ingen som hadde lært dem før. Montessori skjønte at barn hadde en følelse av selvrespekt. Voksne så ikke alltid det. De krevde heller ikke belønning eller straff. Det de drev med var belønning nok i seg selv.

Mest overraskende og bemerkelsesverdig var at barna uten hennes medvirkning lærte seg å lese. Hun hadde vist dem sandpapirbokstaver på treplater. Barna kunne kjenne på dem, føle formen og høre lyden. Utover det fikk de ingen instruksjoner.

Lynne Lawrence fra Association Montessori Internationale:

-Plutselig klarte barna å sette sammen lydene i ord de kjente. De tenkte på ord og lydene klarte de jo å lage. Eller de tenkte på lyder, og klarte å lage ord. Det ble en regelrett eksplosjon av skriving og lesing! Det skjedde bare! Og det var jo helt uhørt!

Casa dei bambini var en knallsuksess. Folkevalgte, lærere, foreldre og leger flokket snart dit for å se miraklet.

I 1909 utga hun boken «Montessorimetoden». Hun åpnet et lærested for Montessorilærere. Nok en gang var Maria på alles lepper. Det var begynnelsen på en utdanningsrevolusjon. Men så led Maria et tap som førte til store endringer i livet hennes.

I 1912 døde moren Renilde. Maria verken gråt eller viste noen følelser, men hun spiste ikke på 3 døgn og ikledde seg sørgedrakt som hun bar i 20 år. Så besøkte hun Mario. Guttungen snakket helt åpent til henne. Han sa at han visste at hun var moren og ba henne ta ham med seg. Slik endte den årelange atskillelsen. Etter det skiltes de to knapt i det hele tatt.

Maria skulle få en enestående stilling i Italia: ugift mor.

Carolina Montessori – oldebarn:

-Selvsagt var det nokså rart plutselig å stå der med en sønn. De nærmeste vennene visste selvfølgelig om sønnen. På en måte dro hun ham gradvis inn. Hun presenterte ham som nevø eller adoptivsønn, men folk visste nok hvem han var, og av respekt for henne lot de være å spørre.

Som 42-åring med en tenåringssønn som en stadig ledsager, viet Maria seg til å fremme Montessorimetoden. I 1912 ble den oversatt til engelsk. Nyheten om hennes suksess skapte interesse for henne over hele verden.

Dr. Mary Parker fra University of London:

-Hun likte veldig godt å være kjent. Hun ble et globalt fenomen. Folk snakket om henne i hele verden.

Maria reiste rundt i Europa og foreleste. Ikke minst i USA opplevde bevegelsen en voldsom vekst. I 1913 var det over hundre montessoriskoler i USA. Én lå faktisk i kjelleren i Det hvite hus. Datteren til president Wilson stod bak det.

I 1914 brøt det ut krig i Europa. Ikke engang krigen maktet å stanse veksten til montessoribevegelsen. De grufulle ødeleggelsene overbeviste Maria om å koble utdannelse og pasifisme.

«Nå, kamerater, må vi gjøre en innsats. Vi arbeider for fred og medmenneskelighet midt i denne umenneskelige krigen. Vårt blikk vender seg mot barna, for det er kun i fremtiden det fins håp for verden.»

Over hele verden lyttet man til henne. I Frankrike og Belgia ble det åpnet montessoriskoler for de foreldreløse.

Trass i krigen reiste Maria mye. Hun dro til Nederland, Spania og USA. Hun ble lovprist av Thomas Edison, Bertrand Russel og Sigmund Freud. Sistnevnte skrev til Maria i 1917: « I likhet med alle som arbeider med barns psyke, sympatiserer jeg med Deres anstrengelser. De viser både kjærlighet til mennesket og innsikt i det».

Etter krigen vendte Maria tilbake til Italia, der hun skulle støte på en av Europas ærgjerrigste menn. Mussolini begynte som politisk lykkejeger, men publikums iver førte ham oppover glamourens svimmelvekkende stige.

Benito Mussolini ledet fascistpartiet. Han var en ærgjerrig populist. Bare fire år etter krigens slutt hadde han tilkjempet seg statsministerposten.

Mussolini ba om rapporter fra ulike montessoriskoler i Europa. Han så små barn som lærte å lese, og var imponert over elevenes disiplin. Han så store muligheter for den effektive og hardt arbeidende nasjonen han ville reise.

Det ble bevilget tilskudd for å få skolene til å utvikle seg. Et opplæringskurs ble igangsatt. En fabrikk laget materialer til skolene. Med Mussolinis bifall blomstret montessoribevegelsen i Italia.

Carolina Montessori – oldebarn:

-Noen kalte det et fornuftsekteskap. Det er nok helt dekkende. Maria Montessori ønsket å etablere opplæringssenteret sitt. Mussolini regnet med at han kunne bruke henne. En tid brukte de hverandre, men ingen av dem var fornøyd.

Problemet var at Montessori mente barn lærte best som selvstendige fritenkere. Den frie tanken var ikke noe il duce var interessert i. Mussolinis mål var å skape en nasjon med lydige og lojale fascister.

Lynne Lawrence fra Association Montessori Internationale:

-Det var slett ikke i samsvar med tanken om å lære barna å tenke på egen hand. Barna skulle bli analytiske snarere enn politiske. Maria vektla at hun ikke var politisk, hun var kun opptatt av barna.

I 1913 kunngjorde Mussolini at alle lærere måtte sverge troskap til fascismen. Barna skulle gå med fascistenes ungdomsuniform. Maria nektet blankt.

Carolina Montessori – oldebarn:

-Når lærere er fascister, blir barna trukket inn i det. Da det skjedde, hadde hun fått nok. De ble holdt under oppsikt og var under stort press. Maria Montessori og bestefaren min dro i hui og hast.

I 1931 forlot hun hjemlandet for godt. På få måneder stengte Mussolini alle montessoriskolene i Italia.

I 1931 reiste Maria til London, der hun skulle besøke hoffet. Maria fant ut at også den indiske frigjøringslederen Mahatma Gandhi var i England. I London møttes disse visjonære menneskene.

Lynne Lawrence fra Association Montessori Internationale:

-De fant tonen. Gandhi kjente seg igjen i de filosofiske aspektene i Montessoris arbeid. Felleskapet, og at det ville fungere for barn fra alle kulturer.

Gandhi så hvordan metoden kunne brukes på millioner av fattige barn i India. Maria lot seg inspirere av Gandhi. Hun slo seg ned i Amsterdam, men snart reiste det seg en ny leder like ved. Han var langt mindre opplyst.

I 1933 kom Hitler til makten i nabolandet Tyskland. Han var om mulig enda mindre interessert i den frie tanke enn Mussolini var. Alle montessoriskoler i Tyskland ble stengt. I Berlin havnet bøkene hennes på bokbål. Selv et bilde av den 62-årige pedagogen ble kastet på bålet. Det var bare en forsmak på hva som var i vente.

I september 1939 invaderte Hitler Polen. Europa ble rammet av krig. En måned senere, som alltid sammen med sønnen, fløy Maria til India.

India var fremdeles juvelen i kronen til Det britiske imperium. I 1939 var imidlertid uavhengighetsbevegelsen blitt sterk. Gandhi fremstod som deres åndelige leder. Skulle bevegelsen lykkes, ville de overta et land med knapt 400 mill. innbyggere. Mange av dem levde i dypeste fattigdom. Over 90% var analfabeter. Et nytt utdanningssystem måtte på plass.

Gandhi støttet den indiske nai talim-filosofien: Arbeid og kunnskap var ikke atskilte ting. Montessoriutdannelse hadde mye til felles med denne filosofien.

På invitasjon fra Indias teosofiske selskap var Maria blitt invitert til Madras for å etablere en lærerutdanning. I mangel av tilstrekkelige lokaler anla man en landsby med stråhytter. 300 studenter meldte seg på kurset. Mario bistod henne som oversetter. Maria la av seg sørgedrakten og omfavnet indisk kultur.

I 1940 gikk Mussolinis Italia med i krigen, på tysk side. Som italienske borgere på britisk område ble Maria og Mario klassifisert som fiender. Maria fikk husarrest en kort tid. Mario havnet i interneringsleir. Det var den lengste atskillelsen siden Mario var liten. For Maria medførte det stor fortvilelse.

Trass i at hun var strandet i India i syv år, forble hun ikke uvirksom. Den tiden brukte hun til virkelig å få montessoriutdanningen på beina. Hun lærte opp mer enn tusen montessorilærere.

I 1940 feiret hun sin 70-årsdag. Britiske styremakter ga henne den aller beste gaven. I telegrammet fra visekongen stod det: «Vi har lenge fundert over gaven til Deres 70-årsdag. Vi kom til at den beste gaven om De fikk Deres sønn tilbake». Krigen nærmet seg slutten.

Maria Montessori i India sammen med s%C3%B8nnen Mario BBCs dokumentarserie Legendariske kvinner. Fikk ikke med deg serien om Maria Montessori? Se her!

I 1946 vendte Maria og Mario omsider tilbake til et krigsherjet Europa. Hun var sikrere enn noensinne på at verdensfreden bare kunne sikres gjennom utdanningen av barna.

«Selv om det er 40 år siden arbeidet tok til, ser jeg fremdeles barndommen som en uutømmelig kilde til håp. Barndommen har vist meg at menneskeheten er ett.»

I hennes fravær var mye av arbeidet hennes gått i glemmeboka.

I en alder av 75 år ga hun seg i kast med igjen å etablere montessoriskoler.gammel Maria Montessori BBCs dokumentarserie Legendariske kvinner. Fikk ikke med deg serien om Maria Montessori? Se her!

Nok en gang reiste hun omkring og foreleste for et lydhørt publikum. Igjen blomstret montessoriskolene. Idag finnes det over 8000 montessoriskoler i verden.

Ved ytterligere 14 000 skoler på seks kontinenter praktiseres pedagogikken. I tillegg fins det utallige montessorilærere i barnehager.

Dr. Mary Parker fra University of London:

-Vi tenker kanskje ikke over det, men også på våre vanlige grunnskoler, ser vi ideene hennes anvendt. Kjernen er å se barn som aktive og utforskende elever.

Noen av verdens mest suksessrike og kreative mennesker er utdannet slik: Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales, skuespiller George Clooney, grunnlegger av amazon.com Jeff Bezos og forfatteren Gabriel Garcia Marquez. Larry Page og Sergey Brin grunnla Google. De har også gått på montessoriskole.

I de siste årene hun levde, ble Marias hjem Amsterdam. Mange verdensledere så henne som en ruvende intellektuell som fortjente anerkjennelse. Maria ble tildelt Æreslegionen i Frankrike. I Nederland fikk hun Oransje-Nassau-ordenen. Tre ganger ble hun nominert til Nobels fredspris.

Hun fortsatte kampen for verdensfred. I 1949 talte hun til FN: «Når barn fra den tidligste barndom er vant til å se andre som en kilde til hjelp, til å utforske verden, fristes de ikke til å innta fiendtlige holdninger til mennesker med annen hudfarge eller religion».

Maria Montessori døde i en aldre av 81 år. Hun døde i 1952 i Nederland, der hun også ligger begravet. Montessoris grav BBCs dokumentarserie Legendariske kvinner. Fikk ikke med deg serien om Maria Montessori? Se her!

Hun er fremdeles kjent over hele verden. For henne ville ikke det spilt noen rolle. Det viktigste for henne var arbeidet. Som hun selv uttrykte det: «Ikke se på meg. Se hvor jeg peker.»

 

Dette er det første innlegget i kategorien «Montessorimetoden». Jeg kommer til å skrive flere innlegg om dette spennende emnet. For å ikke gå glipp av annen informasjon jeg vil dele med dere om «Early Learning»-metoder, bl. a. Shichida-metoden og andre metoder , anbefaler jeg å abonnere på å motta nye innlegg direkte til din email-adresse!

Om du ikke har sett filmen, og er glad for å kunne lese dokumentarens manus, setter jeg stor pris på at du skriver en kommentar eller bruker Google +1-knappen icon smile BBCs dokumentarserie Legendariske kvinner. Fikk ikke med deg serien om Maria Montessori? Se her! !

Og til slutt, som vanlig, dersom du synes at innlegget inneholder språklige feil o.l., vær så snill og les min velkomsthilsen!

Vi snakkes!

 

 

 

DSBs MAMMA

P.P.S. Likte du innlegget ovenfor? Jeg anbefaler deg å abonnere på å motta nye innlegg direkte til din e-post for å ikke gå glipp av nye idéer, aktiviteter, lek og andre nyheter.

Kommentarer fra Facebook:

{ 10 comments… read them below or add one }

Siri Bakken Kilen oktober 2, 2012, kl. 20:03

Tusen takk for all den jobben du har lagt ned i dette innlegget. Veldig spennende lesning!

Svar

DSBs MAMMA oktober 2, 2012, kl. 22:38

Takk for din kommentar! Jeg håper at innleggene mine er interessante og nyttige, og det føles godt å få en bekreftelse på dette en gang iblant :)

Svar

Birthe november 6, 2012, kl. 22:27

Et strålende program om en fantastisk dame. Hun gjorde et enormt arbeid som dessverre ikke er synlig nok i Norge enda. I løpet av fire år på lærerhøgskole hørte jeg ikke navnet nevnt en eneste gang. Heldigvis øker nå både montessoribarnehager og -skoler i antall ganske raskt.
Supert at du har skrevet dette manuset ned, det kommer jeg til å ta godt vare på. Tusen takk. Du finner også noen fine snutter på youtube, feks superwoman was already here.

Svar

DSBs MAMMA november 7, 2012, kl. 21:05

Birthe, tusen takk for din kommentar og dine tips! Jeg synes det er trist at Maria Montessoris navn ikke ble nevnt for lærerstudenter da du studerte. Dette gjelder ikke bare for Norge – da jeg studerte for å bli lærer i Russland, ble vi heller ikke fortalt om henne. For å være helt ærlig hadde vi enkelte forelesere som underviste og jeg satt der i salen og lurte på: «Når var det sist du så et levende barn?» :)

Svar

Eva september 3, 2013, kl. 18:22

Kjempe flott og for en jobb du har gjort. Jeg skal skrive et individuelt refleksjonsnotat, studerer grunnfag pedagogikk, om Maria Montessori. Dette var utrolig flott :)
 

Svar

DSBs MAMMA september 9, 2013, kl. 12:05

Hei, Eva! Takk for din tilbakemelding :)

Svar

Synnøve desember 11, 2013, kl. 21:32

Hei!
Jeg leste om deg på dagbladet.no og fant raskt frem til dette innlegget. Tusen takk for manuset, herlig lesning! Jeg har også valgt å abonnere på nye innlegg siden jeg alltid har hatt interesse av å la barn få utforske og lære fra tidlig alder. Mine visjoner om det har utfordret de fleste, mest fordi foreldre mener barn skal få være barn og ikke bli tynget av akademia. I slike diskusjoner skulle jeg ønske jeg hadde visst om Maria Montessori og ikke minst deg som har klart dette i praksis. Selv er jeg nesten ferdig med min utdannelse som ingeniør i prosess- og gassteknologi, men jobber som vikar på en meget bra, offentlig barneskole i Oslo. Her trives jeg virkelig og kunne godt ønske meg å lære mer om både Montessorimetoden og dine metoder som du har satt i praksis. Jeg gleder meg til nye innlegg fra deg!

Svar

DSBs MAMMA desember 12, 2013, kl. 21:14

Hei, Synnøve! Velkommen som ny leser hos meg og tusen takk for alle de hyggelige ordene :) Når det gjelder slike diskusjoner som du nevner, synes jeg at det er viktig å poengtere at læringen må foregå på barns premisser. Selv foretrekker jeg å unngå slike diskusjoner fordi jeg vet at folk sjelden forandrer mening. Og når det gjelder barn, har de fleste sterke meninger :)

Svar

Olga februar 9, 2014, kl. 10:42

Tusen takk, Nadia! Det var veldig interessant og inspirerende lesing! Jeg har flere bøker skrevet av Montessori og om hennes metode, som jeg holder på å lese. Og jeg kan godt dele dem med deg, dersom du er interessert (og bor i Oslo). Jeg har selvfølgelig bestilt dem fra utlandet da det finnes svært lite i de norske bokhandlerne, for ikke å nevne at prisene er skyhøye.

Svar

DSBs MAMMA februar 9, 2014, kl. 21:49

Olga, takk for din kommentar og takk for tilbudet om å kunne låne Montessoris bøker :) Ja, absolutt – jeg har planer om å lese ALLE bøkene skrevet av Maria Montessori, og dersom du har noen av dem på mitt morsmål :) , blir det fortere å realisere planen :) Takk! (P.S. Jeg faktisk vurderer å ta mastergrad i Montessori-pedagogikk… kanskje en eller annen gang i fremtiden…)

 

Svar

Leave a Comment

Previous post:

Next post: