Nå er jeg i gang! Dette er mitt første innlegg…om å slippe løs min elefant i lenker!

by on 10/16/2011

HEI!

Takk for at du tar tid til å besøke min nettside! Denne bloggen er nettopp startet, derfor er det ikke så mye informasjon å finne her akkurat nå, men det kommer…

Har du sett min hilsen i VELKOMMEN? Da vet du at jeg ikke er som alle andre norske bloggere – jeg skriver ikke på morsmålet mitt og dette krever litt ekstra mot… Så akkurat nå kom jeg på idéen om å skrive dette første innlegget slik at det alltid vil motivere meg for å ikke gi opp. Og i denne forbindelsen vil jeg skrive her om én av mine favoritter blant barnebøker -bildeboken “Elefanten i lenker”.  Hvis jeg blir noen ganger oppgitt over noe (og det blir jeg sikkert…), kommer jeg til å åpne denne nydelige boken, kose meg med den og huske om å tørre å slippe min egen elefant i lenker…

elefant Nå er jeg i gang! Dette er mitt første innlegg...om å slippe løs min elefant i lenker!

Teksten nedenfor er skrevet i form av en fagartikkel (bokanmeldelse), og kan derfor være tungvint å lese. Den var en gang skrevet av meg, og det er synd å ikke publisere den her når den allerede er ferdig skrevet. Så…

HER ER MIN BOKANMELDELSE AV «ELEFANTEN I LENKER»

Bildeboken “Elefanten i lenker” ble valgt ut fra ønsket om å anmelde en bildebok av høy kvalitet med tanke på både bilder og tekst. Boken er utgitt av Cappelen Damm i 2011. Ifølge forlagets beskrivelse er dette “en nydelig bildebok som vil gi små og store mennesker mot til å forsøke det de tror de ikke vil klare å gjøre” (Kilde: Se litteraturliste nedenfor). Den er skrevet av Jorge Bucay og illustrert av Gusti. Jorge Bucay er en kjent argentinsk forfatter som primært skriver bøker for voksne innenfor feltet gestaltterapi. Budskapet i “Elefanten i lenker” er også i tråd med grunnleggende ideer i gestaltterapi om at “hvert menneske selv er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir” (Kilde: Se litteraturliste nedenfor). Gusti er en velkjent illustratør som har mottatt mange priser (Bucay 2011).

Som mye annen barnelitteratur er det problematisk å plassere denne bildeboken i en klar sjanger. “Fantasi og realisme finst i så mange blandingsformer, at det ofte vil vere eit tolkingsspørsmål kvar ei bestemt bok høyrer heime” (Mjør 2006:114). På den ene siden fremgår det av tittelbladet at “Elefanter i lenker” er en gammel liknelse. I følge anmelderen i Dagbladet, Cathrine Krøger, er fortellingen hentet fra en gammel legende (Kilde: Se litteraturliste nedenfor). Legendene er enkle fortellinger som “byggjer opp ein illusjon av realisme ved å vise til kjende stader og til verifiserbare kjensgjerningar” (Mjør 2006:90). Dette gir en indikasjon om å plassere fortellingen i den fantastiske litteraturen under kategorien det fantastiske i det realistiske (Mjør 2006). På den andre siden kan bildeboken tolkes som realistisk psykologisk. Jeg-personen i fortellingen, som er forfatteren selv, minnes sin barndom og beskriver sine refleksjoner som barn.  Med andre ord er fortellingen skrevet ut ifra barnets perspektiv der “utgangspunktet er barns sansing og forståing” (Mjør 2006:104).

Når det er jeg-personen som er fortelleren, sies det at fortelleren er dramatisert (Mjør 2006) noe som er tilfelle i “Elefanten i lenker”. Som liten gutt lurte fortelleren på hvorfor en stor sirkuselefant ikke prøvde å rive seg løs fra lenken som var festet til en liten treplugg i bakken. Mange år senere fikk han fortalt av en klok mann at elefanten hadde vært lenket siden den var veldig liten. Nederlaget elefanten opplevde som liten gjorde ham overbevist om at det ikke var mulig å rive seg løs fra trepluggen. Hadde den voksne elefanten bare prøvd å frigjøre seg fra lenken, hadde den klart dette.

Fortellingen som ligger til grunn for denne bildeboken er hentet fra Jorge Bucays samling “99 gullmynter” som er skrevet for voksne (Bucay 2011). Det faktumet at teksten har vært brukt i en bok uten bilder, krever nærmere undersøkelse av hvorvidt “Elefanten i lenker” er en bildebok eller en illustrert barnebok. I følge Mjør er det mange barnebøker som er illustrerte uten å være bildebøker (Mjør 2006). “Vi definerer ei bildebok som ei bok med eitt eller fleire bilde på kvart oppslag, og alle oppslaga i ei bildebok utgjer ein tematisk og dramaturgisk heilskap” (Mjør 2006:115). Nordberg beskriver forskjellen mellom illustrerte bøker og bildebøker. I en illustrert bok “fører teksten en monolog og illustrasjonene har avfunnet seg med å kommentere eller akkompagnere” (Nordberg 2001:60). I en bildebok “ikke bare vil bilde og tekst kommunisere (som i den illustrerte boka), her vil også teksten forholde seg aktivt til bildene” (Nordberg 2001:61). Den helhetlige opplevelsen boken gir og dens samspill mellom tekst og bilde tyder på at “Elefanten i lenker” skal kalles en bildebok. Anmelderen Cathrine Krøger er klar i sin definisjon av “Elefanten i lenker” som en bildebok. “Hver side er et kunstverk, lagt i en lett dyster fargetone som gir assosiasjoner til 1920-tallet, og med en særegen detaljrikdom som kan minne om Stian Hole” (Kilde: Se litteraturliste nedenfor).

Med utgangspunktet i det faktum at fortellingen er hentet fra en bok som primært er skrevet for voksne, kan det diskuteres om “Elefanten i lenker” egner seg for barn. Forfatteren selv dediserer bildeboken blant annet til sine barn med følgende kommentar: “Til barna mine, som har hørt meg fortelle denne historien hundrevis av ganger og klappet entusiastisk hver gang anledningen bød seg” (Bucay 2011). Dette tyder på at “den doble stemma i barnelitteraturen” (Mjør 2006:31) som er aktuell for denne bildeboken er uproblematisk for både voksen- og barneleseren.

[…] bruk av dobbel fortellerstemme i barnelitteraturen kan også vurderes som et fortrinn ved denne litteraturen, som kan bli mer interessant og mer kompleks enn annen litteratur. Tekster med flere lag, der man oppdager noen lag ved første lesning og andre lag ved senere lesninger, er et tegn på kvalitet som kan gi store leseopplevelser enten man er stor eller liten (Ommundsen 2004:206).

Selve teksten i fortellingen er ordknapp. Det er bare 548 ord til sammen, fordelt på 15 oppslag. I følge Mjør brukes begrepet ikonotekst isteden for tekst når man snakker om bildebøker (Mjør 2006). Ved analysering av ikonotekst skiller man mellom prinsipper om symmetri, komplementaritet og tolkning (Mjør 2006). Kunstneriske detaljrike bilder i samspillet med en enkel ordknapp tekst tilsier at “Elefanten i lenker” kan analyseres ut fra det komplementære ikonotekstprinsippet.

Det komplementære prinsippet inneber eit meir komplekst samspel mellom tekst og bilde. Ikonotekst er ein, forteljinga er ei, men tekst og bilde har ansvar for ulike typar informasjon. Dei avløyser kvarandre. Bilda kan innehalde element som ikkje er eksplisitt nemnde i teksten, og omvendt, og det kan oppstå spenningar mellom tekst og bilde (Mjør 2006:125).

Nedenfor vil det første oppslaget kommenteres som eksempel på komplementaritet. Det første oppslaget starter med en relativt kort setning: “Da jeg var liten, elsket jeg sirkusets magiske verden”. Bildet på samme oppslag overrasker med mange detaljer som teksten ikke sier noe om. Bildet ser ut til å være et postkort. Kortet har vært revet i stykker, den nederste kanten ser nesten litt brent ut. Kortet er gammelt og slitt, noe som reflekterer tidsforhold. Likevel ser det ut som kortet har vært reparert på venstre side. Det er tatt vare på som et dyrebart minne. Bildet viser en gate, et fortau foran en vegg der en liten gutt og en hund står. Gaten er belyst med et gatelys som ser gammeldags ut. Gutten er kledd i gammeldagse klær som trolig hører hjemme i 1920-årene. På veggen henger det to gammeldagse plakater som reklamerer for sirkus. Bak veggen ser man sirkusets tak. Dette er bare noen få av alle detaljene som bildet viser. Vi kan forestille oss hvordan denne lille gutten vandret sent om kveldene langs gatene, leste sirkusplakater og gledet seg til sirkusforestillingen. Det kunne vært skrevet en hel fortelling ut fra informasjonen som bildet formidler. Samspillet mellom tekst og bilde skaper tidsperspektiv. Bilde og tekst til sammen gir indirekte informasjon om fortelleren. Vi får en idé om hvilket årstall fortelleren levde på da han var liten, og vi kan anslå hvor gammel han er nå. Dette er et eksempel på hvordan tekst og bilde utvider hverandre og skaper indre spenning hos leseren.

Bildene i collageteknikk dekker ofte hele oppslaget. Collage defineres som “et helhetlig, flatt bilde som er satt sammen av mindre utklipp og materialbiter, ofte i kombinasjon med tegning eller maleri, eller utført helt digitalt” (Kilde: Se litteraturliste nedenfor). I “Elefanten i lenker” er collagene satt sammen av fotoer, konvolutter, tape, frimerker og kort fra ulike land i kombinasjon med Gustis tegninger. Bildene ser ofte ut som postkort limt inn i en gammel dagbok. Sidenes dempete kremgule bakgrunnsfarge skaper også følelsen av å bla gjennom noe gammelt. Det er ikke noe fast oppsett. Noen ganger er teksten plassert inn i bildet, og da ser det ut som teksten er skrevet på kortet eller konvolutten i ettertid. Andre ganger er teksten skrevet i egen spalte og ser ut som notater i dagboken. Mjør betrakter også typografi som litterært virkemiddel. “Den vakkert forma skrifta blir ein viktig del av estetikken ved boka og understrekar den seriøse og inderlege haldninga teksten ber preg av […]” (Mjør 2006:37). Teksten i “Elefanten i lenker” er skrevet med en vanlig “Times New Roman”-skrift i samme farge og størrelse gjennom hele boken. Skriftens særegenhet er den første bokstaven i hvert avsnitt på hvert oppslag som skiller seg ut med pen fet gammeldags skrift.

Fortellingen er skrevet i preteritum med unntak av de to siste oppslagene. På fjortende oppslag adresserer fortelleren et “du” i presens. Til tross for at monologen er ment for elefanten, virker det som om fortelleren snakker med leseren for å bringe videre sitt budskap. I følge Mjør er en tydelig fortellerstemme “ein forteljeteknikk som skaper nærleik til lesaren” (Mjør 2006:42).

Problematiske trekk i bildeboken er godt beskrevet av anmelderen Cathrine Krøger. Hun nevner i sin bokanmeldelse blant annet at “språket er like vakkert som det er gammelmodig, og muligens litt avansert for de aller yngste” (Kilde: Se litteraturliste nedenfor). Man trenger å forklare betydningen av noen vanskelige uttrykk og ord som for eksempel skjebne og nederlag. I tillegg kan budskapet om å frigjøre seg fra overbevisninger som begrenser individets egen utvikling være vanskelig å formidle til barneleseren. “Heller ikke dybden i legenden er umiddelbart lett å forstå for de små” (Kilde: Se litteraturliste nedenfor).

 

 Litteraturliste

Bucay, Jorge (2011): Elefanten i lenker. Oslo: Cappelen Damm.

Mjør, Ingeborg m.fl. (2006): Barnelitteratur – sjangrar og tekttypar. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Nordberg, Harald (2001): Når bilde og tekst forteller sammen – et bildebokterapeutisk innspill. I: Goga, Nina m.fl. (Red.): Møte mellom ord og bilde. Ein antologi om bildebøker. Oslo: Landslaget for norskundervisning (LNU) og Cappelen Akademisk Forlag.

Ommundsen, Åse Marie (2004): Kanskje det fins flere helt usynlige jenter? Bildeboka Snill av Gro Dahle og Svein Nyhus. I: Bjorvand, Agnes-Margrethe m.fl.(Red.): Barneboklesninger. Norsk samtidslitteratur for barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget.

En artikkel i Wikipedia: (lest 14.05.2011), Gestaltterapi [online]. URL: *

En artikkel i Wikipedia: (lest 14.05.2011), Collage [online]. URL: *

Cappelen Damms bokbeskrivelse: (lest 14.05.2011), Elefanten i lenker [online]. URL: *

Krøger, Cathrine: (lest 14.05.2011), Dagbladets nettside. Bokanmeldelse. [online]. URL: *

_________________________________________

* Jeg har fjernet linker til disse nettsidene for å ikke overbelaste bloggen med eksterne linker. Dersom du trenger disse nettadressene, vær så snill og skriv til meg om dette via kontaktsiden.

 

DSBs MAMMA

P.P.S. Likte du innlegget ovenfor? Jeg anbefaler deg å abonnere på å motta nye innlegg direkte til din e-post for å ikke gå glipp av nye idéer, aktiviteter, lek og andre nyheter.

Kommentarer fra Facebook:

{ 0 comments… add one now }

Leave a Comment

Next post: