Hvem skjuler seg bak pseudonymet DSBs Mamma?

by on 04/15/2013

Hei, mine kjære lesere! I dag vil jeg skrive et annerledes innlegg… Som dere har fått med dere i mitt forrige innlegg, startet jeg i ny jobb fra 1.april.  Og akkurat nå føles det veldig naturlig for meg å fortelle mer om meg selv :) Så i dette innlegget får dere endelig vite hvem som skjuler seg bak pseudonymet DSBs Mamma…

HVEM SKJULER SEG BAK PSEUDONYMET DSBs MAMMA?

Jeg er relativt ny i bloggosfæren. Emnet som jeg har valgt å skrive om og som opptar meg mest er læring gjennom lek og barns utvikling i førskolealderen. Jeg startet å blogge om dette emnet forsiktig og anonymt for å se på hvilke reaksjoner jeg skal få.

Reservert og ganske beskjeden som person trengte jeg rett og slett tid for å kunne skrive åpent om meg selv … Og jeg føler at nå er tiden inne :) … men jeg har fortsatt ønsket om å anonymisere min datter. Grunnen til dette er at hun ikke er stor nok for å si ifra om hun ønsker sine bilder publisert på nettet. Og som tidligere sagt, handler ikke denne bloggen om henne, men om de muligheter som vi foreldre har for å påvirke barns utvikling.

Mitt virkelige navn er Nadia. Jeg har akkurat fylt 35 år, de siste 13 av dem har jeg bodd i Norge. Som de fleste av dere vet fra før er jeg opprinnelig russisk. Jeg kom til Norge som 22-åring rett etter at jeg hadde fullført min russiske lærerutdannelse.

Men… jeg bør kanskje starte helt fra begynnelsen …

Jeg ble født i et land som ikke eksisterer lenge (Sovjet Unionen). Barndommen min frem til 7 års alderen tilbrakte jeg i Ukraina sammen med min mor.

Mine foreldre skilte lag da jeg var knapt 3 år gammel.

Som voksen tenker jeg på min egen barndom som lykkelig. Det interessante er at jeg fortsatt husker priser på de fleste varer fra jeg var liten  - jeg husker godt at mamma kjøpte kake til 2 rubler og 20 kopeek hver torsdag :) , selv om hennes månedslønn på den tiden var ca. 90 rubler… Jeg husker  hyppige kinobesøk (det kostet 10 kopeek å gå på kino :) ), vi gikk på tur i byens parker, satt på kaffé, var på tivoli, vi var innom lekebuttiken nesten var dag  «bare for å kikke, men ikke kjøpe» :)

Jeg husker godt Timor, min beste barndomsvenn :)

Jeg husker godt min barnehage, der min mor også jobbet som pedagogisk leder (jeg var ikke i hennes gruppe).

Dette bildet ble tatt etter en Nyttårsfest i barnehagen da jeg var 5 år gammel :)

Min mor ville sende meg for å drive med gymnastikk da jeg var 5 år gammel, men ble fortalt at så høy som jeg var som 5-åring var jeg like stor som de fleste 7-8-åringer på gymnastikkskolen :) , m.a.o. jeg fikk ikke plass i gymgruppen :) I stedet startet jeg med ballett :) Ifølge min mor fikk hun tilbud om å sende meg til et spesielt internat for ballerinaer i Kiev, og jeg er glad at hun ikke gjorde dette…

Liker spesielt godt dette bildet fra “balett-tiden” :)

Det minner meg om dette bildet her :) :) :)

Foto fra facebook.com

Som barn gledet jeg meg til å begynne på skolen :) ENDELIG!!! :) Den første skoledagen 1.september 1985 – STOR begivenhet! :) Legg merke til skoleuniformen :) Hvitt forkle for spesielle anledninger og svart forkle til hverdags :) – visste ikke hva merkepress er for noe…

Da jeg var 7 år gammel, bestemte mammaen min å flytte nordover til sine foreldre.

Som barn kunne jeg leke med dukkene og bamsene mine i timesvis :) Jeg latet som om jeg var lærer, og de var mine elever :) Kanskje ikke så overraskende at jeg valgte  å bli lærer senere i livet :) Forresten, i Russland er man ferdig med skolegangen i 17 års alder, og det er vanlig å begynne direkte på høyskolen eller universitetet etter dette. I Russland finnes det almennlærere kun for barnetrinnet (de første 3 år på skolen), etter det er det én lærer pr. fag – gymlærer, mattelærer, engelsklærer, biologilærer osv. Siden engelsk var mitt favorittfag på skolen, valgte jeg fremmedspåklinjen på den pedagogiske høyskolen i Murmansk.

Det er ikke tilfeldig at jeg nevnte min barndomsvenn Timor i dette innlegget. Han og hans familie var Krim-tatarer. Jeg husker at selv som barn var jeg veldig nysgjerrig på hvordan det var mulig at han kunne forstå og snakke både tatarsk og russisk… Som lærerstudent fikk jeg mulighet til å fordype meg i bilingualism. Jeg skrev til og med en årsoppgave om tospråklighet på basis av den forskning som fantes om barn fra tidligere sovjetrepublikker som var tospråklige.

I 2000 var jeg ferdig med mastergrad i filologi med fordypning i fremmede språk (engelsk og fransk). Samtidig var jeg ferdig med norsk kurs som ble arrangert av Høyskolen i Finnmark i forbindelse med norsk-russisk samarbeid i Barentsregionen. Jeg var 22 år gammel, young, free and singel :) og ville gjerne ut i verden :) Da vår lærer på norsk kurset spurte om noen kunne tenke seg å reise som au pair til Norge, takket jeg ja…

22 år gammel: Young, Free and Singel :)

Etter knapt to år var jeg fortsatt ung, men ikke Free and Singel :)   Siden har jeg bodd i Oslo.

Til å begynne med ville jeg jobbe som lærer også i Norge, men på den tiden ble utdanningen min godkjent med forbehold om at jeg kunne være ansatt i det norske skolevesenet kun i midlertidig stilling. Norsk skole er veldig annerledes enn den russiske, og jeg turde rett og slett ikke prøve da jeg ikke hadde den norske almennlærerutdannelsen. Mitt valg på den tiden var enten å begynne med lærerutdannelse på nytt, eller starte med noe helt annet… Jeg valgte det siste, og begynte på revisjonsstudiet på Høyskolen i Oslo…

De siste årene har jeg tenkt mye hvorfor i all verden jeg har valgt å bli revisor… Så naiv som jeg var, trodde jeg at revisorjobben ville dreie seg mest om tall :) Så feil kan man ta… I 2006 ble jeg ferdig utdannet revisor. Allerede ett år i forveien ventet jobben i et stort internasjonalt revisjonselskap på meg. Ikke bare karriereplanene -neste 10 år av livet mitt så jeg klart foran meg: først to år som revisjonsmedarbeider, så HRS-studiet (Høyere revisorstudiet), tilbake i jobb, jobbe i ett år, få barn… Jeg gledet meg fryktelig til å begynne…

Jeg jobbet der ett år…Og så skjønte jeg en ting som jeg ikke hadde tenkt over:  Folk jobbet ikke der – folk BODDE på jobben… Kanskje skriver jeg nå altfor generaliserende, men sannheten er ikke langt unna :)

Jeg byttet jobb og jobbet som revisor helt til jeg gikk ut i mammapermisjon i 2009.

36 uker på vei :)

Å bli mamma har forandret meg på mange måter. Når jeg leser om fødselsdepresjoner, må jeg innrømme at jeg har det vanskelig å forstå dette – jeg var nemlig i mer eller mindre konstant lykkerus av å være mamma de første to årene :)   Jeg er fortsatt lykkelig med mammarollen, men nå er det blitt vanlig på en måte :) :) :)

DSB er 5 uker gammel

Jeg valgte bevisst å være i ulønnet permisjon til min datter ble 3 år gammel. Jeg tenker på denne tiden som den lykkeligste i mitt liv. Å sende DSB som ettåring til barnehagen var aldri noe tema.

Med tiden som gikk ble jeg sikrere på én ting – jeg så ikke meg selv i revisjonsbransjen for resten av livet… Siden jeg allikevel var i ulønnet permisjon, ville jeg også bruke denne tiden til å skaffe meg et ekstra yrke.

Med litt hjelp fra besteforeldre klarte jeg å gjennomføre to årsstudier på Høyskolen i Oslo som kvalifiserer meg til grunnskolelærer for 1.- 4. trinnet: Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring og Matematikk for barnetrinnet. Da jeg var i mitt siste permisjonsår, begynte datteren min i barnehagen (som 2 år 3 mnd. gammel), og det er da jeg startet å skrive denne bloggen :)

Når jeg forteller nå om alle de valgene jeg har gjort i mitt liv, føles det hele ganske kaotisk :) Å skifte kurs i voksen alder krever litt ekstra mot, og jeg må innrømme at i min nåværende livssituasjon, er jeg ikke klar til å starte i læreryrke akkurat nå… Kanskje gjør jeg dette senere… Kanskje aldri…

Pr. idag har jeg valgt en løsning som jeg er fornøyd med – å jobbe som regnskapsfører i et lite regnskapsfirma :) Jeg føler at jeg er i balanse nå – tilfreds med det livet jeg lever, både privat og på jobb.

Har DU funnet balanse i ditt liv?

Jeg vil nå avlutte dette innlegget med den gode nyheten… Forresten, for å ikke gå glipp av nyheter og andre idéer, aktiviteter osv., anbefaler jeg deg om å abonnere på å motta nye innlegg direkte til din epostadresse! (HER finner du instruksjonen om hvordan man abonnerer)

Husker dere jeg skrev om dataprogrammet “Little Reader” som kan brukes for å lære små barn engelsk som fremmedspråk? Den gode nyheten for de av dere som vil lære små barn fransk som fremmedspråk, er at det er nå kommet et fransk kurs for Little Reader – FRENCH CURRICULUM PACK . Vi har allerede begynt å bruke det og datteren liker det nye kurset veldig godt :) Husk at dersom du bruker min Affiliate kode BKAFF23559, vil du få 10 % rabatt på alle produktene fra brillkids.com :)

OK, dette var alt for idag :)

Vi snakkes!

DSBs MAMMA

P.P.S. Likte du innlegget ovenfor? Jeg anbefaler deg å abonnere på å motta nye innlegg direkte til din e-post for å ikke gå glipp av nye idéer, aktiviteter, lek og andre nyheter.

{ 14 comments… read them below or add one }

Emma April 16, 2013 at 09:54

Hei, 
tusen takk for en kjempefin blogg. Jeg koser meg alltid med innleggene dine, og i dag var det ekstra koselig å bli kjent med DEG :D
Jeg synes ikke dine valg til der du er i dag virker kaotiske, de viser heller en sterk og modig kvinne, og ikke minst en kjærlig mor som er villig til å gi avkall på mye og gjør en stor innsats for sitt barn for at det skal klare seg ekstra godt i livet. Det står det respekt av, i en verden som ellers er preget av karrierejag og egoisme.
Masse lykke til videre :-)  

Reply

DSBs MAMMA April 16, 2013 at 10:25

Takk, Emma! Jeg ble nesten rørt til tårer av din kommentar :)

Reply

Hanna April 16, 2013 at 12:46

Hyggelig å bli kjent med deg, Nadia :)

Reply

DSBs MAMMA April 16, 2013 at 19:36

Takk, Hanna, i lige måte! Gratulerer med bursdagen, forresten :)

Reply

Irina Polyakova April 16, 2013 at 18:35

Egenskap Å være en god mor er gitt fra Gud, og man vet aldri hvordan man vil bli eller hvordan barn forandrer våre liv før man får dem. Du har denne gaven! 

Reply

DSBs MAMMA April 16, 2013 at 19:59

Det er sant – man vet aldri… Om noen kunne fortelle meg i 2006 hvordan livet mitt blir i 2013, skulle jeg ikke trodd det :)

Reply

Na May 2, 2013 at 00:18

Hei Nadja og takk for fine fortellingen. 
Jeg kommer oppringelig fra samme området I Russland. Har et liknende bilde fra barnehagen der jeg også utkled som snøkrystall :) litt nostalgi.

Tror ikke jeg har funnet balansen i livet, nei.
Kunne tenke meg å jobbe mindre og være mer med jenta mi..
 fortsett med blloggingen, veldig inspirerende.

Reply

DSBs MAMMA May 2, 2013 at 21:28

“Har et liknende bilde fra barnehagen der jeg også utkled som snøkrystall :)

Jeg må bare le :) :) :)
Takk for din kommentar!

Reply

Rosy July 29, 2013 at 12:07

Kjempe fint blogg Nadia…

Reply

DSBs MAMMA July 29, 2013 at 22:09

Takk! Skulle gjerne ønske jeg hadde mer fritid til å drive med den :)

Reply

Linda August 23, 2013 at 16:51

hei, her var det mye interessant lesning. vil gjerne følge deg !

Reply

DSBs MAMMA August 23, 2013 at 20:23

Hei, Linda! Jeg skriver denne bloggen ved siden av jobb, mann, barn og andre ting i livet :) Derfor har jeg ikke mulighet til å skrive nye innlegg så ofte som jeg skulle ønske, men hyggelig at du skal følge med til tross for det :) Takk!

Reply

Cecilie July 30, 2015 at 21:53

Du burde skrevet bøker og Vært en vi I Norge så opp til og lyttet til ! Takk for lesing og inspirasjon ! 

Reply

DSBs MAMMA August 27, 2015 at 20:05

For et komplement!!! :) Takk! Jeg som ikke en gang rekker å skrive i bloggen…

Reply

Leave a Comment

Previous post:

Next post: